fredag 20. juli 2012

Mer makt etter 22. juli

MEKTIGERE: Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy, Leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, Rød Ungdom-leder Seher Aydar og Himanshu Gulati, leder i Fremskrittspartiets Ungdom opplever alle at ungdomspartiene har fått mer makt etter i fjor sommer. Foto: Sondre Steen Holvik / DagbladetUngdomspartiene er større, synligere og blir tatt mer på alvor etter fjorårets terrorangrep.

Terroren 22.juli skulle møtes med mer åpenhet og mer demokrati. Siden har samtlige ungdomspartier økt sine medlemstall.

- Jeg har møtt mange av våre nye medlemmer, og de er opptatt av alt annet en 22. juli. De er opptatt av å få gjennomslag for politikken sin, og det får AUF, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

Kari Anne Moe har lagd filmen «Til Ungdommen» om fire politisk engasjerte ungdommer. Mens produksjonen pågikk skjedde Utøya-massakren.
 
- Men opp i all grusomheten fikk vi oppmerksomhet rundt et viktig miljø. Jeg har fått mange internasjonale reaksjoner på at vi har så sterke ungdomspartier i Norge, og de vil vokse, sier Moe.
Moe har selv bakgrunn som leder for Sosialistisk Ungdom. Nåværende SU-leder Andreas Hasle har merket veksten.
 
- Flere oppsøker oss, mens det tidligere var vi som oppsøkte ungdommen, sier Hasle.

Liv og død


Politisk analytiker Sigurd Grytten mener ungdomspolitikken er mektiggjort etter 22. juli, men at endringen har vært mer gjennomgripende i AUF.

- Denne generasjonen med AUFere har opplevd at politikk kan handle om liv og død, sier Grytten.

- Derfor vil flere ungdomspolitikere vil legge mer tid og ressurser i politikken, med det får de innflytelse og makt. Alle partiene opplevde en medlemsflom, og vil få økt innflytelse i moderpartiene. Den virkelige testen ligger i om de vil utfordre moderpartiene, slik AUF har gjort med Arbeiderpartiets innvandringspolitikk, sier Grytten.

- Mindre gøy


Partileder i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy, synes det har vært et større alvor over ungdomspolitikken det siste året.

- Personlig synes jeg det har vært mindre gøy, men føltes mer viktig å være ungdomspolitiker i år, sier Sandøy.

I likhet med Sandøy følte også leder i Senterungdommen Sandra Borch at terrorangrepet 22.juli var et angrep på ungdomsdemokratiet, men at det har ført til at både media og moderpartiene tar ungdomspolitikerne mer seriøst.

- I år skal for eksempel Senterungdommen skrive kapittelet om skolepolitikk i partiprogrammet til Senterpartiet, sier Borch.

Leder i Rød Ungdom Seher Aydar, opplever at de nye medlemmene er spesielt opptatt av antirasisme.

- Den nye generasjonen med medlemmer er spesielt opptatt av å bekjempe rasisme, og mener RU er den beste arenaen for dem, sier Aydar.

Partileder i KrFU Elisabeth Løland, opplevde også at ungdommer lette etter sted hvor de kunne få utløp for engasjementet sitt etter 22. juli.
 
- Vi ble utfordra på å skape flere plattformer for disse ungdommene, sier Løland.

Blir tatt seriøst


Leder i Unge Venstre Sveinung Rotevatn har blitt et kjent navn ved å fronte debatten mot flere forbud, og føler at han blir mer tatt på alvor enn før.  
 
- Ungdomspolitikken ble sett med nye øyne etter 22.juli i fjor. NRK samlet oss for første gang til en ungdomspartileder-debatt, og vi har siden opplevd at politikken vi fronter blir tatt mer seriøst.

Fpu-leder Himanshu Gulati at de fortsatt kan ta de vanskelige debattene.
- Det er også viktig å fortsatt tørre å diskutere temaer vi ikke er enige om, sier Gulati.

Hentet fra: dagbladet.no
Alv A. Dahl